Heisan alle sammen!

Nå syns jeg det har vært så mange negative og triste episoder her i forumet så jeg prøver med noe mer positivt. Jeg vet at det er mange der ute som er like glad i skogkatten som meg og jeg lurte på hva var det som gjorde at dere der ute begynte med skogkatten? Hvorfor valgte dere deres stamnavn? Skjedde det noe morsomt i denne forbindelsen?

Ja jeg kan jo begynne med meg selv. Jeg fikk en blåtabby pus fra dyrebeskyttelsen og syns den var såååå fin. Var tilfeldigvis på en utstilling og fikk litt lyst til å prøve å stille mitt skabberakk. Selvfølgelig gjorde jeg alt feil.  HE HE Jeg meldte meg på uten å være medlem av en katteklubb fordi jeg trodde det at det å være medlem av skogattringen holdt. Når jeg endelig kom med, troppet jeg opp med en vettskremt katt som ikke var gredd, klippet klør på og hadde med meg bare avispapir til bunnen og et laken jeg hengte over kanten på buret. Dokasse, mat og vann hadde jeg dog med. Såpass hadde jeg skjønt og at jeg skulle ha med vaksinasjonskort hadde jeg fått beskjed om. Ble forskrekket når jeg fikk beskjed om at klørne måtte være klippet og fikk låne en saks, men jeg hadde jo ikke klippet klør før…….det gikk på et vis…..Fikk så beskjed fra noen velmenende utstillere at jeg måtte kjøpe meg børste og børste han så da gjorde jeg det og ble svært fornøyd med resultatet….det var helt for jævlig dårlig

Jeg satt pal foran dommeren jeg skulle til fordi jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne beregne når jeg skulle opp. Når jeg så jeg skulle opp løp jeg og hentet katten, Cante til dommeren Reijers. Jeg vet ikke hvem som var mest nervøs katta eller meg

Plutselig forsvant han avgårde med Cante og viste han frem for flere dommere. Jeg fikk tildelt en medalje. Den var beste farge og vi fikk annen plass siden vi var så nervøse. Strålende fornøyde bestemte jeg meg for at dette vill jeg prøve en gang til. Noen velmenende perserutstillere sa at jeg måtte bade katten Så sagt så gjort til neste utstilling. Jeg hadde fått med meg shampo og minkolje som skulle være så bra. jaaaa minkolje….jeg så ikke at den skulle vannes ut med en del olje og 10 deler vann……kan dere tenke dere resultatet

Jeg skjønte ingeting han så jo ikke tørr ut og og var så fet så fet ut i pelsen.Og så sinna han var fordi jeg hadde badet ham. Jeg innså jo at oljen måtte jo ut. Jeg prøvde først med vanlig såpe……det hjalp ikke…Jeg prøvde med grønnsåpe…han så like jævlig utjeg beygnte å få panikk nå hadde jeg badet ham 3 dager på rad og han spant bortover stuegulvet bare han hørte jeg kom…..Og nå var det 2 dager igjen til utstillingen. Jeg prøvde til slutt både zalo og grønnsåpe sammen i enorme mengder og skylte, ja det føltes som i timesvis, men han ble faktisk FIN Men om blikk kunne drepe…..Kvelden før skulle gå ut med søpla der forsvant han ut mellom bena mine og for avgårde. Jeg var ute å lette, men borte vekk var han. Om morgenen tenkte jeg at nå må jeg dra om 20 minutter og det skulle vel et mirakel til for at han dukket opp. Da hørte jeg noe nede i stallen og jeg tok på meg sko og gikk ned dit. Der lå Cante og rullet seg i hestemøkk. Det ble vel for mye for ham. Hva gjorde jeg??? Til helvete med det tenkte jeg trev katta under armen løp opp gredde ut det værste og dro på utstillingen. Da dommeren stakk nesen neddi pelsen hans for å kjenne om han luktet rent fikk jeg høre at han luktet så friskt og naturlig. Han skulle bare visst hva som hadde hengt fra pelsen hans bare noen timer før nemlig…hestemøkk

Ja på den utstillingen bestemte jeg meg for at jeg ville ha en skogkatt og fant min første skogkatt et par uker senere og dermed begynte ballen å rulle…..

Er det noen ander der ute som har noen morsomme historier!!!

 Julie/legger ved et bilde av Cante gutten som aldri tilga meg helt all den badingen