Ja denne tråden er bare ment som refleksjon og tanker rundt dommere, bedømning osv…

Det finnes mye å si om dette temaet. Jeg vil poengtere at dommerre er "bare" mennesker de også!

men jeg syns nå at utstillingsverden begynner å ligne litt på bingo…..

Alt kommer ann på hvilken dommer du får, hva moten er og gjerne hvem som holder motstanderens katt. Unnskyld at jeg sier det, men her bruker jeg et japansk ordtak som jeg syns passer her, at det er en del katter som "vinner på vanen". Er en dommer i tvil jo da tar han den som han har sett i panel mange ganger før….

Jeg sier ikke nå at dette skje mye og ofte, men litt er vel egentlig for mye? Eller er jeg for hard nå? Er jeg for krass?

Er det bare meg eller har andre hørt at en dommer kritiserer en katt og finner svært lite feil finner fler feil på en annen katt og allikevel så velger han den som han har kritisert mest og ofte med den uttalelsen om at helheten er bedre…så står man der og tenker hva pokker skjedde der?????

Jeg like strenge dommere fordi jeg syns at de ofte er mer stabile og da verdsetter jeg den kritikken jeg får og det er helt greit å tape. Og jeg mener at en som utstiller skal tåle å få kritikk. Jeg blir irritert og syns det er respektløst ovenfor dommere når en ser dårlige tapere som raser bort til buret sitt og begynner å snakke nedsettende om dommeren. Vi utstillere og oppdretter MÅ tåle å få kritikk også!!!

ja er det andre som har tanker og refleksjoner. Syns dere jeg går for langt? Kom igjen!!!